Spansk verb Vivir: konjugering, bruk og eksempler

Det spanske verbet vivir betyr å leve. Det er et vanlig verb, så det følger konjugasjonsmønsteret for alle verb som slutter på -ir. For å konjugere det infinitive verbet vivir, slipp avslutningen -ir og legg til den nye avslutningen.

Nedenfor finner du vivir konjugasjoner for de mest brukte tidene, for eksempel nåtid, preteritt og ufullkommen, etterfulgt av deres oversettelser og brukseksempler. Du vil også finne en rekke verbformer, som deltakelser og gerunds, samt konjugasjoner i både indikativ og subjunktiv stemning.

Spanske verb er konjugert i tre personer, hver har en entall og flertall. I tillegg er det på spansk en annen konjugasjonsform, usted og ustedes, som er en annenpersonsform (henholdsvis entall og flertall). usted og ustedes følg konjugasjonsformen til uttalelsene fra tredje person.

På spansk er det to former for fortid: preteritt og ufullkommen indikativ. Preteritten brukes til å beskrive handlinger som ble fullført i fortiden eller skjedde en gang.

Den ufullkomne indikative formen, eller imperfecto indicativo, brukes til å snakke om en handling fra tidligere eller til å være uten å spesifisere når den begynte eller sluttet, eller gjentatte handlinger i fortiden. Det tilsvarer "var levende" eller "pleide å leve" på engelsk.

periphrastic refererer til en flerordskonstruksjon. Når det gjelder perifrasisk fremtid på spansk, tilsvarer det uttrykket "jeg skal" som refererer til en fremtidig forekomst og brukes ofte i samtale. Den perifraske fremtiden dannes av en konjugert form av verbet ir (å gå), etterfulgt av artikkelen en og infinitiv av hoved verbet.

Den nåværende progressive på spansk dannes med den nåværende indikative konjugasjonen av verbet estar etterfulgt av det nåværende partisippet (gerundio på spansk).

Gerund viser til -ing form av verbet. For å danne gerund, alt -ir verb tar på slutten -iendo, i dette tilfellet, vivir blir Viviendo. Det aktive verbet i setningen er verbet som konjugerer eller endrer. Gerunden forblir den samme uansett hvordan motivet og verbet endres. På spansk brukes gerunden fordi det nåværende partisippet brukes på engelsk (ikke som substantiv).

Fortidens partisipp tilsvarer engelsk -en eller -ed form av verbet. I dette tilfellet opprettes det ved å slippe -ir og legge til -jeg gjør. Verbet, vivir, blir Vivido. Verbet som går foran det, i dette tilfellet haber (å ha) skal konjugeres.

De betinget indikativ form, eller el condicional, brukes til å uttrykke sannsynlighet, mulighet, undring eller formodning, og blir vanligvis oversatt til engelsk som ville, kunne, må ha, eller sannsynligvis. For eksempel: "Vil du bo i dette huset?" ville oversette til ¿Vivirías en esta casa?

De nåværende konjunktiv, eller presente subjuntivo, fungerer omtrent som det indikative i anspente tid, bortsett fra at det omhandler humør og brukes i situasjoner med tvil, lyst, følelser og er generelt subjektivt. Bruk det spanske subjunktivet når du vil at et fag skal gjøre noe. Bruk også que med pronomenet og verbet. For eksempel, "Jeg vil at du skal bo her", vil være, Yo quiero que usted viva aquí.

Det ufullkomne subjunktivet, eller imperfecto del subjuntivo, brukes som en klausul som beskriver noe i fortiden og brukes i situasjoner med tvil, lyst eller følelser. I noen tilfeller kan du også bruke que med pronomenet og verbet. Det er to mulige konjugasjoner for det ufullkomne konjunktivet, begge anses som riktige.

valg 1

Alternativ 2

Imperativet, eller imperativo på spansk, brukes til å gi kommandoer eller ordrer. Det er ingen form for førsteperson eller tredjeperson (entall eller flertall), siden en person gir kommandoer til andre. Den imperative formen endres også når kommandoen er negativ: ordet Nei blir fulgt av det konjugerte verbet.

Positiv kommando

Negativ kommando