Ofte stilte spørsmål på introduksjonsjapansk

Det er noen viktige utfordringer for engelskspråklige som lærer japansk, inkludert det helt forskjellig alfabet, forskjellen i hvordan ord blir stresset når de snakkes, og de forskjellige konjugasjonene av vanlige verb.

For de som går videre fra Japansk 101, er det fortsatt mange spørsmål om ordbruk og betydninger av vanlige og mindre enn vanlige ord. For å bli dyktigere i skriving, snakker og leser japansk, her er noen ofte stilte spørsmål om forskjellige ord og riktig bruk av dem.

Nante （な ん て） kan brukes i følgende situasjoner.

Å uttrykke en utrop som begynner med "hvordan" eller "hva."

Nanto （な ん と） kan erstattes med nante i de ovennevnte tilfellene.
Å bety "slike ting" eller "og så videre" i en setningsstruktur.

Nado （な ど） kan erstattes med nante i de ovennevnte tilfellene.

Chotto （ち ょ っ と） kan brukes i flere forskjellige situasjoner.

Det kan bety litt, litt eller en liten mengde.

Det kan bety "et øyeblikk" eller en ubestemt tid.

Det kan også brukes som en utrop for å formidle haster.

Chotto! wasuremono! (uformell) -> Hei! Du la igjen dette.
ちょっと。 忘れ物。

Chotto er også en slags språklig mykner, som tilsvarer en av bruken av ordet "bare" på engelsk.

Og endelig kan chotto brukes til å unngå direkte kritikk i et svar.

Kono kutsu dou omou.
Un, chotto ne ...

この靴どう思う。
うん、ちょっとね ...

Hva synes du om disse skoene?
Hmm, det er litt ...

I dette tilfellet sies chotto ganske sakte med en fallende intonasjon. Dette er et veldig praktisk uttrykk som det brukes når folk ønsker å avvise noen eller negere noe uten å være direkte eller uvennlige.

EN. Både goro （ご ろ) og gurai （ぐ ら い） brukes til å uttrykke tilnærming. Imidlertid brukes goro bare for et spesifikt tidspunkt for å bety omtrent.

Gurai （ぐ ら い） brukes i en omtrentlig tidsperiode eller mengde.

Gurai kan erstattes med hodo ほ ど） eller yaku （約 selv om yaku kommer før mengden. eksempler:

Konjunksjonene kara （か ら） og node （の で） uttrykker begge grunn eller årsak. Mens kara brukes av grunn eller årsak til en talers vilje, mening og så videre, er node for eksisterende (eksisterte) handling eller situasjon.

Setninger som uttrykker personlig skjønn som spekulasjon, forslag, intensjon, forespørsel, mening, vilje, invitasjon og så videre, ville bruke kara.

Mens kara fokuserer mer på grunnen, fokuserer node mer på den resulterende effekten. Dette er grunnen til at karaklausulen brukes oftere uavhengig enn node.

Doushite okureta nei.
Densha ni nori okureta kara.

どうして遅れたの。
電車に乗り遅れたから。

Hvorfor var du sen?
Fordi jeg savnet toget.

Kara kan umiddelbart følges av "desu （～ で す).

Både hiragana og katakana har to måter å skrive ji og zu på. Selv om lydene deres er de samme i begge skriftene, brukes じ og ず mesteparten av tiden. I noen få sjeldne tilfeller er de skrevet ぢ og づ.

I et sammensatt ord endrer ofte den andre delen av ordet lyden. Hvis den andre delen av ordet begynner med "chi （ち）" eller "tsu （つ）", og det endrer lyden til ji eller zu, er det skrevet ぢ eller づ.

Når ji følger chi, eller zu følger tsu i et ord, skrives det ぢ eller づ.

Suffikset "masu （～ ま す）" er nåtiden til et verb. Det brukes i formelle situasjoner.

Når "imasu （～ い ま す）" følger "te-formen" av et verb, beskriver det progressiv, vanemessig eller en tilstand.

Progressiv indikerer at en handling pågår. Det er oversatt som "ing" av engelske verb.

Vaner indikerer gjentatte handlinger eller konstante tilstander.

I disse tilfellene beskriver den en tilstand, situasjon eller resultatet av en handling.