Italienske verb konjugasjoner: Ricordare

Det ble en gang trodd at vi beholdt minnet i hjertene våre. Derfor er det på italiensk å huske ricordare, fra latin recordare- prefikset re indikerer retur bakover og cordis betyr "hjerte". På engelsk, returnerer den ricordare betyr å holde i minnet, huske, minne, minnes, innkalle til sinn, huske og tenke på.

• Ikke ricordo il suo nome. Jeg husker ikke navnet hans.
• Mi ricordi di tuo padre. Du minner meg om faren din.
• Ricordo volentieri i nostri giorni del liceo. Jeg husker alltid godt dagene våre på lusoen.
• Oggi in questa occasione ricordiamo Fabio, morto l'anno scorso. I dag ved denne anledningen husker vi Fabio, som døde i fjor.

EN regelmessig verb for første konjugering, ricordare er vanligvis et transitivt verb og tar et direkte objekt og hjelpemidlet avere. Men, ricordare kan også konjugeres som et pronominal verb: ricordarsi noe. I dette tilfellet er det selvfølgelig ledsaget av de små pronominale partiklene mi, ti, Si, ci, VI og si, og i de sammensatte tidene den brukes sammen med

Alt i alt, ricordarsi anses å være mindre formell, men det er snakk om å snakke vane og regionale eller personlige preferanser.

Både ricordare og ricordarsi kan følges av di: å huske av noe heller enn bare noe eller noen. Mi ricordo bene di Luca eller ricordo Luca molto bene, de betyr egentlig det samme - jeg husker Luca godt. Forskjellene er subtile, og endrer seg ofte med spenningen til verbet og konteksten.

Husk imidlertid: ricordare eller ricordarsi må følges av proposisjonen di hvis det du husker er en handling, uttrykt med et annet verb: Ricordati di prendere il rute! Husk å skaffe deg brødet!

I presente indicativo, ricordare får en følelse av varighet: Jeg husker faren din godt; Jeg husker da vi gikk på skole sammen.

Med imperfetto av ricordare du husket noe for en ufullkommen tid i fortiden; du husker kanskje ikke lenger.

I passato prossimo, ricordare er en ny huskehandling, nå avsluttet. Se bruken av ricordare og ricordarsi med avere og essere, henholdsvis.

I passato remoto huskingen som ble avsluttet i den fjerne fortid, i et minne eller en historie fra for lenge siden.

I trapassato prossimo du ser ricordare og ricordarsi med imperfetto av hjelpemiddelet og partisippet. En fortellerstemme som minner om i fortidens sammenheng.

De trapassato remoto er stort sett en litterær tid, brukt i konstruksjoner med passato remoto. Se for deg noen eldre nonni og nonne sitter rundt og husker.

Il futuro semplice av ricordare brukes mest som et løfte, en prognostisering eller en advarsel.

De futuro anteriore er regelmessig, en sammensatt anspent med fremtiden til hjelpehjelpen.

I presente congiuntivo vi ønsker å huske, håpe på å huske eller tvile på at vi husker.

De congiuntivo passato, brukes til å uttrykke ønske eller håp om at noe har blitt husket i fortiden, er laget med det nåværende konjunktivet av avere eller essere og partisippet.

I congiuntivo imperfetto, håpet og ønsket å huske er i fortiden. Derav imperfetto indicativo i hovedbestemmelsen.

De congiuntivo trapassato er laget med imperfetto congiuntivo av hjelpemiddelet og partisippet.

Du vil huske om du var mindre sliten! Det er din condizionale presente.

De condizionale passato er laget av den betingede gaven til hjelpemidlet og fortidens partisipp.

Med ricordare, de imperativo er en ofte brukt modus: Husk meg!

ricordare i Infinito brukes også ofte med slike verb som cercare (å prøve) og sperare (å håpe) og med hjelpeverben volere (å ville), potere (å kunne), og dovere (å måtte).