Moses var et hebraisk (jødisk) barn som ble adoptert av Pharoahs datter og oppvokst som egypter. Han er likevel tro mot sine røtter. På sikt frir han sitt folk, jødene, fra slaveri i Egypt. I boka til Exodus, han blir liggende i en kurv i en klump med siv (bulrushes), men han blir aldri forlatt.
Historien om Moses starter i 2. Mosebok 2: 1-10. Mot slutten av 2. Mosebok 1 hadde faraoen i Egypt (kanskje Ramses II) bestemt at alle de hebraiske guttebabyene skulle druknes ved fødselen. Men når Yocheved, Mozes mor, føder bestemmer hun seg for å skjule sønnen sin. Etter noen måneder er babyen for stor til at hun kan skjule seg trygt, så hun bestemmer seg for å plassere ham i en brettet kurvkurv på et strategisk sted i riene som vokste langs sidene av Nilen (ofte referert til som bulrushes), med håp om at han blir funnet og adoptert. For å sikre babyens sikkerhet, klokker Moses søster Miriam fra et gjemmested i nærheten.
Babyens gråt varsler en av faraos døtre som tar babyen. Moses 'søster Miriam følger med i skjul, men kommer ut når det er klart prinsessen planlegger å beholde barnet. Hun spør prinsessen om hun vil ha en hebraisk jordmor. Prinsessen er enig, og derfor ordner Miriam med å få den virkelige moren til å få betalt for å sykepleie sitt eget barn som nå bor blant de egyptiske kongelige.