Acostarse conjugation på spansk, oversettelse, eksempler

Det spanske verbet acostarse betyr å legge seg eller å legge seg. Siden dette verbet er mest brukt i sin refleksive form, er konjugasjonen for acostarse i denne artikkelen inkluderer refleksive pronomen (meg, te, se, nos, os, se). Nedenfor kan du finne tabeller med konjugasjoner for acostarse i nåtid, fortid og fremtid indikativ, nåtid og fortid subjunktiv, så vel som imperativ og andre verbformer.

Du vil legge merke til at den infinitive formen for acostarse har det refleksive pronomenet se. Dette indikerer at det er en refleksivt verb der handlingen går tilbake til emnet som gjør handlingen. Du kan for eksempel tenke på yo me acuesto som "Jeg legger meg ned" eller "Jeg la meg i seng." Noen eksempler på hvordan dette verbet brukes er Ella se acuesta temprano (Hun legger seg tidlig) eller Nosotros nos acostamos en el piso (Vi la oss på gulvet). Mer figurativt kan dette verbet brukes med betydningen å ha seksuelle forhold til noen, eller "sove" med noen. For eksempel, El hombre se acostó con su novia ville bli oversatt som "Mannen sov sammen med kjæresten."

Du kan også bruke verbet Acostar uten det refleksive pronomenet, i så fall betyr det å legge noe eller noen ned, eller legge noen i seng. Du kan for eksempel si Él acuesta a los niños temprano (Han legger barna tidlig til sengs) eller Los enfermeros acostaron al paciente en la camilla (Sykepleierne la pasienten ned på båren).

Acostar er et stammeskiftende verb som almorzar. Dette betyr at det i noen konjugasjoner er en endring i verbets stammes vokal. I dette tilfellet o endringer til ue.

Siden acostarse er et stammeskiftende verb, the o i stammen endres til ue for alle nåværende anspente konjugasjoner unntatt nosotros og vosotros. Vær også oppmerksom på at når du konjugerer et refleksivt verb, er det tilsvarende refleksive pronomenet for hver person inkludert før det konjugerte verbet.

Verbet acostarse har ingen stamendring i preterittindikatorisk spenning.

Den ufullkomne tid brukes til å snakke om gjentatte eller pågående handlinger i fortiden, og kan oversettes til "Jeg la meg til å legge meg ned" eller "Jeg pleide å legge meg". Det er ingen stamendring for dette verbet i ufullkommen tid.

Den perifraske fremtiden dannes med hjelpeverbir (å gå) i det foreliggende indikativet, fulgt av preposisjonen en, pluss infinitiv av verbet. Når det konjugeres et refleksivt verb i den perifraske fremtidstiden, plasseres det refleksive pronomenet før det konjugerte hjelpeverbet, som i dette tilfellet er ir (voy, vas, va, vamos, vais, van).

Den betingede tiden brukes til å snakke om muligheter eller sannsynligheter, og den kan oversettes som "ville + verb" på engelsk. For eksempel, Tú te acostarías si tuvieras tiempo betyr "Du ville lagt deg hvis du hadde tid."

De nåværende progressiv spent dannes med den nåværende indikative formen for hjelpeverbet estar (å være), etterfulgt av det nåværende deltakelsen eller gerund. Til -ar verb, er det nåværende partisippet dannet med slutten -ando. Husk at det refleksive pronomenet plasseres foran det konjugerte hjelpeverbet (Estar), siden hjelpeverbet og partisippet ikke kan skilles fra hverandre.

Nåværende Progressiv av Acostarse: se está acostando

Hun legger seg. -> Ella se está acostando en la cama.

Det siste partisippet brukes til å danne sammensatte tider, slik som det nåværende perfekt. Det nåværende perfekte dannes med den nåværende indikative formen for verbet Haber, fulgt av partisippet, som i dette tilfellet er dannet med avslutningen -En gjør. Også her blir det refleksive pronomenet plassert foran det konjugerte verbet (Haber).

Present Perfect of Acostarse: se ha acostado

Hun har lagt seg. -> Ella se ha acostado para la siesta.

De subjunktiv stemning brukes til å snakke om følelser, tvil, ønsker, sannsynligheter og andre subjektive situasjoner. I det nåværende konjunktivet er det en stammeendring for alle konjugasjonene unntatt nosotros og vosotros.

De ufullkommen subjunktiv brukes i lignende situasjoner som det nåværende stoffet, bortsett fra at det refererer til situasjoner i fortiden.

valg 1

Alternativ 2

Når du gir direkte kommandoer, bruk imperativ stemning. Det er forskjellige former for imperativ for de forskjellige personene, bortsett fra de du ikke kan gi en direkte kommando til (yo, él, ella, Ellos, Ellas). Merk at det er litt forskjellige former for positive og negative kommandoer for tú og vosotros. Du vil også merke at det er en forskjell i plasseringen av det refleksive pronomenet for de positive og negative kommandoene. I de positive kommandoene er det refleksive pronomenet festet på slutten av verbet, mens i de negative kommandoene er det refleksive pronomenet et eget ord plassert mellom adverb Nei og verbet.

Positive kommandoer

Negative kommandoer